En lang, lang slakk sti opp, opp opp, - i steikende sol. Ola hadde vondt i magen, men holdt tappert ut (var det noe valg?)

På toppen av Galicia ****
Besøkt: 14. september 2003
Vi var der: Ola, Lars, Siri og Arne

På avstand kan toppen se litt alpin ut (med en smule velvilje).

Om stedet: Galicias indre består av en høyslette og fjellområder som når over 2000 meter. Høyest ruver Peña Trevinca med sine 2127 moh. Selvsagt måtte vi dit! Det ble en temmelig stor ekspedisjon, siden vi måtte overnatte på ungdomsherberge for å kunne starte toppturen tidlig om morgenen. Og vi trang hver eneste time, for dette ble en lang tur.

En god rast på toppen, med god utsikt. Likevel: Herfra ser Galicia temmelig flat ut. Toppen er bare en liten krusning på ei svær høyslette.

Første del var en lang ferd gjennom kulturlandskap på blåmerket sti i slakke bakker, inntil vi gikk ned i dalen hvor Rio Terra har sin kilde og hvor Peña Trevinka kneiser i enden. En flott slette i bunnen av dalen, med steinbru over elva (her: bekken) ga sterke assosiasjoner til sørnorske seterlandskap. Men utenfor stien er naturen mer ugjestmild, med all slags kjerr og tornefullt kratt. Det merket vi særlig på returen, etter at vi dristet oss til å ta en snarvei. Det ble slett ikke noen snarvei, men gjorde heller turen en time lenger. Det ble til slutt en 12-timers tur.

Toppen så nok flottere ut på avstand enn oppe, men det siste oppstigningen ga oss et kjærkomment vinddrag. Vi hadde sekkene fulle av varmt tøy, slik seg hør og bør når man drar på 2000-m-topper. Tøyet kom ikke ut av sekken, men bidro til å gjøre oppstigningen ennå litt varmere. Uansett: En kjempetur på alle måter, både i tid, vær og opplevelse.

Sanddyner og marismas ***

Vi syntes marehalmen og sanddynene på Carnota minnet litt om den hjemlige Solastanda.

Besøkt: 7. september 2003
Vi var der: Ola, Lars, Siri og Arne
Om stedet: Den lange sandstranda på Carnota ligger mer enn 2 timers kjøring nord for Vigo, i Noia-fjorden. Den ligger derfor så avsides at antallet besøkende slett ikke er plagsomt. Naturreservatet rommer i tillegg til stranda også et stort våtmarksområde (på spansk marismas) med et rikt fugleliv. Stranda hadde de beste surfebølgene vi har opplevd i Spania så langt, kanskje delvis på grunn av et heller rufsete vær den dagen vi besøkte stranda. Men bading ble det og kroppssurfing i de flotte bølgene!

Spanias beste strand? *****

Ola, Lars og Siri nyter tilværelsen på Rodas, Cies sin største og kanskje Spanias beste strand.

Besøkt: 10. september 2003
Vi var der: Ola, Lars, Siri og Arne
Om stedet: En times båttur ut fra Vigo ligger tre enestående øyer. Hovedøya har tre fyrtårn, det største plassert på øyas høyeste punkt. Øya og fyrtårnet ser vi fra vår strand, Samil. Fram til 70-tallet var det fastboende på øyene, nå er det bare campingturister som overnatter her i sesongen, pluss de som tar seg av dem. Om sommeren går turistbåtene i shuttletrafikk til og fra øyene, men strendene er store og rommer mange.
De to største øyene er store nok til å være effektive bølgebrytere der de ligger midt i Vigo-fjorden og beskytter havna i Vigo. Det merkes godt når man tar turen fra innsida (hvor båten legger til) til utsida av hovedøya. På utsida bryter storhavet inn med svære dønninger.

Ola, Lars og Siri på øyas høyeste punkt, ved fyret. Her er det god utsikt til naboøya.

På 1980-tallet ble øyene gjort til naturreservat og på deler av øyene er alminnelig ferdsel forbudt. Likevel er det plass nok til lange turer, mer enn de fleste kommer over i løpet av en dag. For de flestes del begrenser turen seg til å rusle fra båten og ned på Rodas stranda, med en mulig utflukt til fyrtårnet. Turen dit er skikkelig nok, opp et imponerende byggverk av en veg som sik-sakker seg opp til toppen.
Om strendene her er Spanias beste vet ikke vi, men turistbrosjyrene i Vigo beskriver Rodas stranda som "kanskje Spanias beste"! Vi trivdes iallefall der og fant bl.a. mange fine skjell som vi tok med oss.

Samil ****

I sommermånedene ser denne stranda ut slik vi er vant til å tenke oss spanske strender, fullpakket av folk. Men brått er sommerferien slutt og den lange stranda nesten tom (iallefall på hverdagene).

Besøkt: Nesten hver dag!
Vi var der: Ola, Lars, Siri og Arne
Om stedet: Samil-stranda er en fantastisk strand og vi bor rett ved den! En rusletur over vegen og vi er der. Stranda er lang og en flott strandpromenade på ca. 2 kilometer går langs den fra der vi bor og mot Vigo.

Samil by night.

På skogtur i Freixa ****

Kulpen ovenfor fossen var en fantastisk badeplass. Lars og Ola fant ideelle stupeplasser. Men vannet var iskaldt!

Besøkt: 31. august 2003
Vi var der: Ola, Lars, Siri og Arne
Om stedet: I sommer hadde lokalavisa (Faro de Vigo) en serie bilag til avisa, med turforslag i nærområdet. Perfekt for oss som både skulle lære spansk og som var ukjente i området. Et av turforlagene gikk til Freixa, noen mil innover i Galicia. Ruta var merket godt, slik at våre manglende kunnskaper i spansk ikke brakte oss på ville veier (selv om vi faktisk hadde et feiltrinn i starten..). Turen var en rundtur på en rimelig god sti, selv om den umulig kan ha vært mye brukt overalt. Selv om det var mye skog i området, ga rundturen gode utsikter. Starten gjennom en idyllisk landsby (Liñares) og over en pitoresk steinbru, ga inntrykk av vandring i gamle kulturlandskaper. Det ble mer øde etterhvert, men rett som det var kom vi til en ny landsby.

Det er ikke mange turgjengere å treffe i disse områdene. men her hadde andre vært på tur før!

Adskillige kilometre fulgte vi langs ei vannrenne murt opp fra kulpen Lars stuper i på bildet. Vannrenna ga drikkevann til en av landsbyene fra kulpen over en foss på andre sida av dalen (bading forbudt?).

Deilig kaldt vann!

Kulpen løftet iallefall humøret til noen som var blitt ganske lei av vandring gjennom landsbyer og skoger, og bidro til at alle var fornøyd med turen.

San Vicente del Grove, en blant mange ***

Badenymfe på veg opp.

Besøkt: 4. oktober 2003
Vi var der: Ola, Lars, Siri og Arne
Om stedet: Badeaktiviteten daler betraktelig når høsten kommer. Likevel: Turistene er borte og strendene ligger der ennå mer innbydende enn tidligere. Etter å ha besøkt sjømatfestivalen i O Grove tok vi en tur videre langs kysten, til San Vicente del Grove og stoppet tilfeldig langs en av de mange strendene der. Siri måtte ha seg et bad. Vi andre tok en brus og syntes vi også hadde det fint. Det så litt kaldt ut...

Stien langs Rio Lagares ***

Langs elva er det mange idyller å glede seg over både for folk og dyr, her representert ved noen ender og en langbent fugl (trane?).

Besøkt: 11. oktober 2003 (av alle)
Vi var der: Ola, Lars, Siri og Arne
Om stedet: Vi bor ved stranda Samil der Rio Lagares renner ut i havet. Bortsett fra renseanlegget er elva en perle. En sti er anlagt langs elvebredden på begge sider. Riktignok er det endel arbeid på stien nå, men vi kan godt forestille oss at dette vil bli riktig bra når alt er ferdig. Elva er rik på ørret og det er fasinerede bare å stå på en av de mange bruene og studere ørreten. Her er både kvart-kilos og halv-kilos. Men dessverre: Fisking forbudt. Hvorfor? Aner ikke. På sørsida av elva (der renseanlegget ligger) går noen hester og gresser. Oppover elva mot fotballstadion, har mange ender funnet trivsel, der de skvaldrer like mye som forbipasserende. Fin sti for en rusletur når du ikke har annet å gjøre.

Skogkledde åser rundt Ponteareas ***

Vakker røsslyng (erica) pyntet stien. Siri plukket med seg noen, men etter en del dryssing ble de plassert utenfor huset...

Besøkt: 24. januar 2004
Vi var der: Ola, Lars, Siri og Arne
Om stedet: I norsk sammenheng er Ponteareas mer enn en landsby, med sine 5000 innbyggere. Vi valgte turen ut fra bildene vi fant på turens nettsider. En fin skogstur, med utganger til fritt utsyn og lav vegetasjon. Som vanlig strevde vi litt med å finne starten på stien, men mindre enn vanlig. Stien passerer både pick-nick områder, ungdomsherberge og Canedo klosteret. Utsikten over Ponteareas, flotte rastesteiner og blomstrende erica.

Ola og Siri skuer utover Ponteareas.