Fra Påskeøya på glassfiberkjøl

Ola og Arne tok et bad for å ta på Hokulea den dagen den vendte tilbake til Oahu etter 10 måneders-ekspedisjonen til Påskeøya.

For 25 år siden ble kanoen Hokulea sjøsatt. Omkring 600 år etter polynesernes ferdsel mellom Hawaii og resten av Polynesia opphørte, kunne endelig Hokulea ta opp igjen tradisjonen. 25 års jubileet ble innledet med en 10 måneders ekspedisjon til Påskeøya (Rapa Nui), øya som ligger lengst fra Polynesias andre ytterpunkt, Hawaii-øyene.

Selv om Hokulea er en tradisjonell kano-type med to kjøler (katamaranen er som kjent en polynesisk oppfinnelse), er det på ingen måte en Kon-tiki-variant. Kanoen er moderne nok, sine 25 år til tross. Litt skuffende var det faktisk å oppdage at det var en glassfiberbåt. Men at det var tilfelle kunne Ola og Arne med selvsyn konstatere da de svømte ut til kanoen.

Den polynesiske bevistheten har våknet til liv og de gamle tradisjonene er blitt hentet fram. Lettkledte menn hilste kanomannskapet med sang og klapping i velkomstsermonien på Kualua.

Den polynesiske befolkningen er igjen stolt over sin fortid og sine tradisjoner. Hokulea har med sine bragder bidratt til det. Båten har blitt et symbol og har en betydning som tydelig ble demonstrert den dagen den seilte inn til Kualoa, på Oahu sin østkyst (Windward side), 12. mars. Tusener av folk var møtt fram for å se båten, mannskapet og for å delta i festlighetene på land.

Vi fikk igjen en bekreftelse på at Hawaii ligger langt fra USA, selv om det ikke merkes så godt i det daglige. Dessuten var det vel på sin plass at noen norske representanter deltok når den siste Påskeøy-ekspedisjonen skulle avsluttes, - selv om det ikke var noen som nevnte Thor Heyerdals navn...