Enda en romersk bru

For oss som kommer fra et land med trebygninger og hvor kulturminner mer taler om tidligere tiders fattigdom enn noe annet, er det underlig å vandre i det spanske kulturlandskapet. Her ligger veier og bruer romerne bygde for halvannet tusen år siden, kloster og kirker, gods og vingårder som vitner om tidligere tiders rikdom, ingeniørkunst og djervhet.

Når brua har holdt så lenge, tåler den nok oss også. Denne bro over Rio Reza er det nesten ikke gjort noen reparasjoner på siden romerne satt den opp for over 1500 år siden!

Klosteret sett fra den siden hvor heisekranen og preseningen ikke synes.

Som en for eksempel kan oppleve langs stien fra Carboeiro klosteret opp til Toxa fossen.

Rio Reza er en av flere elver som sammen utgjør et komplisert mønster av meandrerende elver i området nær Vila de Cruces. På et nes som elva nesten har gravd rundt, kneiser klosteret. Da vi var det var det stengt og dekket av en lite kledelig knallblå presenning. Restaureringsarbeidet så ut til å være svært påkrevet. Ikke alt varer like lenge som romerske bruer.

At Lars er kliss vår synes kanskje ikke, men at fossen er flott kan alle se.

Stien går også via levende landsbyer, som Merza, hvor vi hadde et kafestopp etterpå. Men før det hadde Lars hatt seg et tidlig februarbad i fossen.