Fruktbar bakst til stiv pris

En smilende og enøyd selger viser villig vekk vellykkede eksemplarer fra dagens bakst, spenstige saker.

Vi hadde kjørt Anders til Porto etter å ha avsluttet et kjærkomment besøk, og benyttet sjansen til å ta en tur inn i Douro-området, kjent vindistrikt i Nord-Portugal. I den lille byen Amarante inntok vi en enkel frokost og tok en byvandring. Vi ante fred og ingen fare, men det var før vi hadde hørt om fruktbarhetskulten her.

Salgsboder langs veien er et vanlig syn. Markeder med salg av frukt, kaker, kjøtt, fisk, klær og alt mulig annet, oppsøker vi fra tid til annen. Langs gatene i Amarante var det også slike boder. Men hva i all verden var de de solgte? Det liknet da på noe annet enn søte kaker? Hva vi ikke visste var at i denne byen er fruktbarhetsfestene etter salige São Gonçalo (1187-1259) fortsatt levende. I juni feires det med adskillige kaker i en stor festival. Etter sigende har São Gonçalo også noe å by på for baksiden: Hemorrider kurreres visstnok med gode resultater ved å vise de såre områder fram for en helgenstatue i Murtosa! Men så kalles også São Gonçalo for hemorridenes helgen, eller kort sagt: alt som angår underlivet.

Hvordan skal en sånn sak spises? Ola sa klart fra at for han var det helt uaktuelt å smake. Da kaka kom ut av skapet etter noen dager, var den blitt for hard.

Vi skulle selvsagt ikke kjøpt dette "brødet". Det var slett ikke for oss. (Dyrt var det også.) Skikken er at ungkarer forærer sin utkårede saken og håper det beste. Sannsynligvis fungerer det best dersom den utkårede er fra området og har blitt tilstrekkelig advart, ellers kan det vel tenkes at svaret ledsages av en ørefik? For dette må jo karakteriseres som "klar melding".